Fredag 25 mai klokka 14.30 hadde Petter time til kontroll etter at MR bildene var tatt noen uker tidligere. Det har vært grusomt å vente sånn!! Det er alltid grusomt å vente. Særlig når jeg vet at de bildene er ferdig mye tidligere enn vi får time til kontroll. Men det er vel slik systemet er da..
Vi håpet det skulle være mest mulig positivt, og fryktet det negative..
Det mest negative inntraff ikke, men det mest positive inntraff heller ikke..
Vi hadde virkelig håpet den hadde blitt mindre med tanke på behandlingen.. Det var tunge ord å få at den var lik nå som sist MR. Blir sånn at man nesten ikke får med seg hva de sier fordi man blir så opptatt av det negative de sier. Vi tar absolutt med oss det positive :) Det er kjempe bra den ikke har vokst og at Petter kan få en behandlingsfri sommer :) Det er veldig godt! Det er bare at alle bekymringer og all uvisshet kommer hele tiden til å prege oss.. Helvete altså!
Jeg gråt ikke med engang.. Jeg ble bare tom.. Jeg fikk vondt i magen og kjente at jeg ble rar i kroppen.. Ble svimmel og kjente at jeg måtte dra pusten godt for å fokusere. Det er så urettferdig at unge og friske mennesker skal få denne sykdommen. Hvorfor skal min Petter, mitt aller kjæreste være syk av kreft? Hvorfor det får man vel aldri svar på!? Skal vi leve med dette resten av livet? All uvisshet og bekymringer? Det får vi ikke svar på nå, og det må vi bare leve med.
Vi får leve med evig bekymring og vondt i kroppen.. :( :/ :S
Det er vanskelig å akseptere at man skal leve med det! Vanskelig å akseptere at man skal leve med en stadig bekymring og stress på grunn av en alvorlig sykdom! Men jeg vet at det må jeg bare, og da skal jeg prøve på best mulig måte å akseptere det!
Mormor og Betta var på sykehuset da vi kom dit, og de ventet ute mens vi var inne. Vi møtte de igjen ute etterpå, og vi ble enig om å kjøre til en restaurant for å spiste middag :) Mormor og Betta kjørte avgårde og Petter kjørte meg til jobben fordi jeg måtte hente bilen min. På vei til jobben begynte jeg å gråte :'( Blir så lei meg.. Sånn er det bare, og da gråter jeg! Fikk tørket litt tårer og satt meg i bilen. Ringte mamma, og forklarte hva som ble fortalt på kontrollen. Det bygde seg bare oppover, og til slutt skrek jeg, gråt og kjente at tårene kom som en stor flom.. Det er så ufattelig vondt! Det er så utrolig vanskelig, tøft og vondt dette her. Jeg skal tenke positivt og være sterk jeg, men det er tøft det også. Det er så mange spørsmål, også er det dessverre ikke så mange gode svar. Snakket med pappa og søstern i går også, og det er godt å få pratet med de :) Blir lei meg nå bare av å tenke på at de er så langt unna.. Savner de så utrolig mye! Skulle ønske jeg hadde de som nærmeste nabo :) Spesielt kommer savnet ved slike dager som dette. Tunge dager. Men heldigvis var mormor og betta på campingen, og vi fikk vært med de og kost oss :) Takk for hyggelig middag mormor og betta :) Alltid like koselig :) Etter middagen ble de med til oss på kaffe :) Resten av kvelden slappet vi bare av :) Kjente på kroppen, mentalt sett, at vi var helt utslitt..
Dette er så sinnssykt urettferdig og ufortjent! Nå har Petter vært syk av den helvetes hjernesvulsten 2 ganger, og hvorfor kunne ikke bare cellegiften ta knekken på den nå da!? Men sånn er det med denne sykdommen, den er ufortjent!! Jeg vet det er mange andre tilfeller i Norge, og alle gode tanker til dere der ute som lever med hjernesvulst <3 Jeg lever ikke med det selv, så kan ikke si jeg forstår 100 %, men kjenner til livssituasjonen veldig godt og føler med dere på den måten! Måtte dere være sterke, stå på i kampen og vinne alle sammen :) <3
Mange lurer sikkert nå på hva som skal skje videre:
Svaret er: Det blir MR igjen i august også skal man se på de bildene og bestemme ut i fra det om behandling skal starte igjen eller om de vil velge å fortsette å kalle det stabilt. Flott det altså, med stabilt. Men er det ikke best om det blir borte? Haff.. Nei, det vet nok best! Man blir bare så sinnssykt i forsvar, kynisk og irritert (+ mye mye mer) når man lever med kreft.
Så da må vi bare gjøre dagene så fine og gode som vi kan :) Leve så normalt som overhodet mulig og prøve å ikke bekymre oss :) Alt er veldig vanskelig, men vi skal prøve så godt vi kan :) Det håper jeg også dere der ute gjør! Om du er syk av hjernesvulst, en annen type kreft, en alvorlig sykdom eller rett og slett bare har det vanskelig, så prøv å se noe positivt i livet ditt og fokuser på det :)
Ha en riktig god pinse alle sammen :)
Grip dagen og bruk den!
Sammen er dere sterke <3
Sammen er vi sterke <3
Klemmer fra oss :) <3
Det mest beundringsverdige ved å leve, er ikke aldri å falle, men å reise oss hver gang vi faller
























